Blåmandag, spirit og pågangsmot

Det er én egenskap jeg tror kanskje er viktigere enn de fleste her i livet.  Den løfter deg opp når du er «under været», den driver deg fremover når du er overveldet av arbeidslivet, og den får deg til å ta steget ut når du er grepet av frykt for det ukjente.

Men, dersom det å ta tyren med hornene, og det attpåtil med krum rygg, ikke helt er din stil: Du kan lære deg å ”bli sånn” selv om du ikke ”er sånn”. Det er egentlig veldig enkelt og det er helt gratis. Men det krever ekte innsats, og ofte når du helst ikke vil.

Spirit – som i «That´s the spirit!», eller pågangsmot på godt norsk, har reddet meg utallige ganger fra å begrave meg under dyna, og det har garantert drevet meg fremover i arbeidslivet. Jeg har lært meg å bruke det bevisst, strategisk og effektivt dersom jeg kjenner meg svak eller vaklende. Hvordan?

Det handler om å dele opp elefanten.

Idag er et perfekt eksempel. Jeg tipper mange med meg har kjent den litt snikende følelsen et par dager. BLÅMANDAG. Ikke bare vanlig mandag – det er første arbeidsuken i et nytt blankt år etter en lang juleferie. Tilbake til hverdagens krav, telefoner, emails, møter og fakturaer og regnskap. Du vet hva jeg mener?

Men nå, søndagskveld Dagen før Mandagen, føler jeg meg helt topp. Har tent på peisen og pleier forkjølelsen med rødvinstoddy, ja, er helt i vater. Den snikende mandagsfølelsen ble en aften med ”koselig med peis». Fordi  jeg delte opp elefanten.

Det tok meg 15 minutter i stillhet (benyttet anledningen mens jeg lå i sengen til eldstemann som akkurat hadde sovnet etter eventyr). Lå der og kjente på en litt udefinerbar murring og kjipe-følelsen. Ikke for å begrave meg lenger ned, men for å få et overblikk og identifisere hva som plaget meg. Det skal som regel ikke mer til. Litt uforstyrret bevissthet, stillhet og tilstedeværelse i deg selv.

  1. Finn ut hva som skal til.

2. Det viktigste av alt: Gjør det.

Det var ikke ”Alt”, ”Jobben”, ”Livet” eller andre udefinerbare store overveldende ting det var noe galt med denne gangen heller. Helt konkret var det bare å sende én email og å skrive en tekst. Fikk jeg bare gjort dét, ville Blåmandagen bli forvandlet til en God Start på arbeidsuken. Èn liten time senere, og jeg skal snart legge meg til å sove – sånn noenlunde bekymringsløs.

Hver dag har du valget om å gjøre noe, litt, bare én liten ting som løfter deg opp et steg. Ikke tenk at du skal gjøre det imorgen. Gjør det nå. Bare reis deg opp, og del opp en liten bit av den store elefanten. Resten kommer av seg selv – ofte lettere og raskere enn du tror.

ps. Bildet er fra Hawaii for nøyaktig et år siden. Jeg dro alene på ferie med to små jenter, ei på 3.5 år og ei på 9 måneder. Jovisst kjente jeg på litt frykt. Jeg skulle låne huset til en amerikansk venninne, og hadde riktignok vært på Big Island før, men det var mange år siden, og på en helt annen side av øya. Jeg delte opp elefanten. Først komme oss på riktig buss til leiebilen på flyplassen; det klarte vi. Installere to ukjente type barneseter selv, fordi leiebilselskapene kan bli saksøkt dersom de hjelper deg å installere hvis det skjer en ulykke; jeg klarte det. Så, kjøre for å finne leiligheten (den mest skumle delen). Jeg skal ikke si at jeg ikke var smånervøs, der jeg kjørte med to små i baksetet på høy-fart-motorveien, mens jeg holdt et ark veianvisninger og portkoder til både veibommen og boksen for husnøkkelen, knallhardt i hånda. Men det gikk helt fint! Ikke én eneste ting gikk galt, ikke et eneste sted kjørte jeg feil, og vi fikk en fantastisk ferie, jentene mine og jeg. Aloha. That´s the spirit!